Robuste barn: hvem er de?

Tilværelsen byr på motstand og krav. Følelser og utfordringer må forstås og håndteres. Noen barn og unge takler dette bedre enn sine jevnaldrende. Hva mener vi egentlig med begrepet robusthet?

 

 

Kan noen barn sies å være mer robuste av natur enn andre?

– Vi er alle født med ulikt biologisk utgangspunkt, og utvikler oss i samspill med omgivelsene. Der vi snakker om mer og mindre resiliente barn, synes jeg det er lite hensiktsmessig å snakke om mer og mindre robuste barn når det gjelder naturgitte forutsetninger.

Det sier psykologspesialist og psykoanalytiker Line Marie Warholm. I tillegg til bred erfaring fra blant annet barne- og ungdomspsykiatrien, har hun skrevet flere bøker som berører dette emnet. Mange kjenner også Warholm som spaltist i Aftenposten.

 

 Nei til «score» og diagnoser

For Warholm er altså robusthet ikke først og fremst en medfødt, målbar egenskap, men snarere en måte å betegne vekst og utvikling på, der målet er økt tåleevne.

– Forskjellige barn vil ha forskjellig utgangspunkt og ulike utviklingsstier. Jeg ønsker meg ikke et skjema der barn kan få en score på «robusthetsskalaen», eller gis en diagnose. Robusthet er et nyttig ord når vi kommuniserer ut til foreldre og folk flest. Jeg vil snakke om robusthet som et overordnet mål som bør styre vurderingene våre, sier hun.

Den voksnes oppgave blir dermed å klare å skape et rom for samhandling med barnet, eller en god ramme for barnets møte med seg selv og verden. Men hva, helt konkret, kan vi gjøre for å styrke barnets motstandskraft?

 

Riktig eksponering, ikke skjerming

Warholm peker på barnets evne til å romme alle typer følelser som det kanskje viktigste av hva vi kan tilføre eller fremelske:  – Dette er selve grunnstenen i det vi kaller robusthet.

Følelsesmessig resiliens og tåleevne handler nemlig ikke om skjerming og unngåelse, men om riktig eksponering, forteller hun.

– Vi skal unngå å bli fristet til å beskytte barn mot alt av ubehag, smerte og motgang.  Når barnet er tre år gammelt, må vi tåle at det blir rasende når det ikke får iskrem. Når det er 15 blir det rasende fordi det ikke får med seg alkohol på fest. Felles er at vi voksne må tåle at barnet får negative følelser og synes at vi er håpløse, fastslår Warholm. Den største utfordringen for de fleste av oss, fortsetter Warholm, er kanskje å tåle nettopp dette: å føle oss kjipe, slemme og gammeldagse.

– Vi vil være snille og kule. Til syvende og sist handler det dermed om våre følelser. Dette er også tema i en av Warholms bøker, Robuste foreldre. Hvordan tåle barnets følelser – og dine egne (Gyldendal, 2025).

 

Å tåle livets variasjoner

For Trygg Oppvekst er tilnærmingen og begrepsbruken mye av den samme som hos psykologspesialisten.

– Det er en utfordring at mange barn og unge blir påvirket av forbilder som sykeliggjør normale følelser. Det å grue seg til noe har blitt til «angst», og er man mer nedstemt en dag eller to, er man «deprimert», sier Hugo Brekken.

Kollega Rune Engevold utdyper: – Robuste barn og unge har lært, og forstår, at hverdagen er fylt med både opp- og nedturer, og at selve livet består av en rekke helt naturlige svingninger. Det er viktig at de voksne hjemme også forstår dette, og at de ikke bare er «kompis» for husfredens skyld, i stedet for å stille tydelige krav og forventninger.

Et annet viktig aspekt for Trygg Oppvekst, som det også legges mye vekt på i selve innsatsen, er dette med hva som venter og hva som forventes av barn og unge i ulike situasjoner. På den måten skapes en større forståelse av jeg-et som individ i samfunn, familie og omgivelser.

 

Ta autoriteten tilbake

For de voksne utenfor hjemmet handler det om å våge å sette grenser for foreldres ønsker om at verden skal tilpasse seg barna deres, sier Line Marie Warholm.

– Våg å være tydelige på hvor viktig det er at foreldre sette grenser og stiller krav til barna. Mange ansatte i skoler og barnehager river seg i håret over foreldrene, men opplever at de ikke har «lov» til å snakke ærlig til foreldrene om hva barna trenger fra dem.

Men vi har lov, mener Warholm: – Man er så redd for at foreldrene skal bli sure eller lage bråk. Skolen og barnehagene må virkelig ta autoriteten tilbake, og slutte å oppføre seg som serviceinstitusjoner. Voksne i skolene og barnehagene har kompetanse og erfaring, og må våge å være tydelige fagpersoner.